Monday, May 18, 2009

Utila og livet på Parrots:)

alle elsker Parrots!


Hit drar vi for å spise fiskeburger!



Varmt!

Friday, May 1, 2009

Landkrabbe

Landkrabbe var fra gammelt av sjøulkens noe nedsettende navn på en person som ikke hadde sjømannskap i seg. I følge denne tankegangen, ville landkrabben kunne bli sjøsyk når skuta la fra kai, og være sikker på at verdens undergang var nær når vindstyrken passerte stiv kuling. Men det har jeg også slik at det finnes krabber som foretrekker å være på land istedenfor i vann. Krabbe er en gruppe tifotkreps. De har to sakseklør og fire par føtter til gange. Nå har det seg sånn at en av disse krabbene var inne på rommet mitt her om dagen. Tanken slo meg at den kunne finne på å krype opp i sengen min min mens jeg sov, så jeg bestemte meg for å få den ut. Med en vannflaske i den en hånden og en t-skjorte i den andre var jeg klar. Vannflasken var der mest for min egen sikkerhet mens jeg brukte t-skjorta til å skyve krabben forsiktig avgårde. Wikipedia informerer ikke om hvor stor hjernekapasitet en krabbe har, men den handlet på samme måte som jeg ville ha gjort i en slik situasjon, gjemte seg. Gjemmestedet var bak en svær kiste som var ment til at jeg kunne låse inn verdisakene mine i. Jeg stod og ventet på at krabben skulle krabbe ut på den andre siden, noe som ikke skjedde. På et tidspunkt fant jeg det hele komisk der jeg sto med en vannflaske i den ene hånden og en t-skjorte i den andre, kampklar. Det var krabbe det var snakk om, riktig nok kan krabber bli opp til 30 cm lang, men denne var vel 4,4 cm. Jeg begynnte å skyve forsiktig på kisten så jeg kunne komme til bak, men ingen krabbe var å se. Jasså krabbelars, hvor er du nå? Løftet på kisten, knas, søren håper alt står bra til med den. Med t-skorta fikk jeg nå dyttet krabben ned i en bøtte jeg hadde klar. Skyldfolelsen kom over meg med den samme jeg oppdaget at den ene armen var borte. Uff det var ikke meningen. Ut med krabben og oppdrag utfort, krabben var fri. Den rørte seg ikke. Prike borti den med et bambusstrå. Ingen reaksjon. Hvorfor lot jeg den ikke bare være? På det tidspukntet sto jeg ovenfor et vannskelig valg. Tråkke på den og forsikre meg om at den var ordentlig død, eller gå. Jeg klarte ikke, tenk om den bare trengte litt tid til slappe av på.
Dagen etter var ikke krabben på samme sted som jeg forlot den dagen før. Godtroene så koser den seg i buskene på nåværende tidspunkt.
Den siste tiden har jeg støtt på flere krabber, noen så store at jeg så for meg det herremåltidet.
Krabber er rik på E-vitaminer og E-vitaminer kommer alltid godt med. Snakket med lokalbefolkningen forsto raskt at man ikke kan spise krabbene.
"De er som rotter"
Krabbene er store og ser i og for seg fine ut, men de lever av søppel, noe som fører til at kvaliteten på kjøttet ikke er særlig å skryte av. Så da får de kose seg og løpe sidelengs i det fri.