SPY

17.01.09
Vet ikke hvordan matforgiftning foregaar, men jeg er sikker paa at jeg har hatt det naa eller no enna verre. Kvelden begynner med en kvalme som brer seg rundt i kroppen. Dette finner jeg svaert ubehagelig saa jeg legger meg ned paa sengen og lukker oynene, i et desperat forsok paa aa dromme bort problemet. Denne tanken var for god og ble overkjort av den intense kvalmen som vokste og vokste i kroppen. Laa tilslutt i sengen og klarte ikke aa lee en finger.
Etter gjentatte forsok paa aa stikke fingeren ned i halsen, uten noen resultat, kjenner jeg at jeg blir mer og mer itritert. Jeg folte meg nesten dodene der jeg laa laa likblek og bannet over at jeg spiste denne hummersalaten med en ekkel majones et par timer tidligere. Kaja og Ida satt trostende rundt meg og provde aa komme med gode raad. Saa forklarer Ida at naar hun er kvalm saa pleier hun av og til aa snurre en gang rundt paa gulvet og saa faar henne spy. Med et spretter jeg opp og snurrer rundt paa gulvet i en heidundranes fart, ikke bare en gang men 5.

Skal si det fungerte.
Saa der hang jeg over doskaala og spydde som en foss. Har aldri sett maken til fart paa det som kom opp. I flere timer lop jeg frem og tilbake til toalettet, og jeg horte Ida og Kaja satt paa musikken paa full guffe hver gang jeg var paa do. Tilslutt var det ikke mulig aa faa opp mer. Varmen paa Cuba sorger for en konstant torste saa saan holdt jeg igang spyinga helt te morran.
I 3 tiden kom Ida romsterende inn fra det andre rommet der hun sov med Kaja. Jeg kastet henne rett paa dor igjen for onsker svaert lite at noen skulle gaa inn paa badet som var full av spy. Senere viser det seg at Ida satt paa toalettet med diare og spydde samtidig. Stakkars jente, da var hu ogsaa blitt daarlig. Hun kom og la seg inne hos meg saa vi byttet paa aa lope frem og tilbake til badet. Begge forsokte seg paa en liten dusj for aa faa bort litt av problemet som hadde festet seg til kroppene vaares. Dette foraarsaket at jeg hodt paa aa svime av og maatte lope til sengen og legge meg klissvaat.

Dagen etter bestod av aa ligge stille i sengen og snakke og le av nattens mareritt. Glade var vi begge to for at vi har jobbet paa sykehjem og var vant til denslags griserier.