Let´s go sailing

"Let´s go sailing" med Las Sirenas frista oss veldig etter mye farting fra land til land her i mellom-amerika. "Nyt livet på en seilbåt i en uke" Topp, dette ville vi og det tok ikke lange tia for vi meldte oss på.
Vi fant fort ut at skipperen foretrakk motor fremfor å seile, tanken streifet meg dag en at han kanskje ikke kunne seile i det hele tatt. Noe som visste seg å vaere rett. Mye motor ble brukt mens fokka sto å blafra på vei ut til Beliz. Bommen var bunnet fast i en "klessnor" og den kunne vi selvfoleglig ikke losne. Og når en jente prover å forklare noe til en mann her, så blir de bare sure.

Men til tross for lite seiling så hadde vi en fantastisk uke på sjon! =) Tilsammen var vi 11 mennesker som lå som på dekk hver dag. Vi fiska, snorka, bada og leste masse i Lord Of The Rings. Traska ruindt på en ode oy i Beliz og lekte Ariel i sjon. Vi fikk servet fantastisk god mat og mye frukt. Detta var topp! =)

Klokka fire paa natta

Klokka var 4 paa natta, og som vanlig laa jeg og sov og dromte sott paa den tid. Ida var midt inne i en drom om bokbytting, lever 1 og faa 3, da vi begge halvvaaknet av et brak paa dora. Braket gjentokk seg og i en halvvaaken tilstand kunne jeg ikke fatte og begripe hva som foregikk. Et sekund senere smalt dora opp med en brakk og inn kom en skikkelse av en mann inn paa rommet. Han kom mer eller mindre ramlende inn. Jeg satt meg opp i sengen og kikket paa denne mannen som i neste sekund sto med rompa i vaeret og romesterte i en sekk som stod paa innsiden av dora. Jeg kikket bort paa Ida og tilbake paa mannen. Det tok litt tid for jeg sa "Seamus, is that you?" "Yes, Iam so sorry, Iam so sorry" Deretter tok han datamaskinen og gikk ut. Vi kikka paa hverandre. Hva fader var det som skjedde???

Seamus er vel og merke en trivelg fyr fra Irland som vi hadde blitt kjent med. Han skulle oppbevare sekken sin paa rommet vaares for natten, men at han skulle slaa inn dora kl 4 paa natta saa laasen foyk til alle kanter, var vi ikke forbredt paa. Saa etter den dagen fikk vi ikke laast dora mer paa Roatan. Til vaares fordel fikk vi laane datamaskinen hans hele dagen etter. Med over 200 filmer og internett koste vi oss, mens Seamus gikk rundt aa beklaga seg i flere dager senere.

extreme fishing

I morket gikk vi rundt paa stranda og leta etter en mann med baat og fiskestang. Jeg ville fiske og jeg var ikke interessert i aa betale 400 dollar som er vanlig pris paa denne oya for en halv dag med fisking. I morket kom en rastafarie mot oss og han kom med det samme tilbudet, 400 dollar. Jeg ble svaert stolt da jeg klarte og prute denne prisen ned til 60! Saa da var det aa staa opp kl 5 paa morran og dra til sjos. En rastafarie, en amerikaner, en ire og oss sto fra norge satt kursen mot horrisonten med fiskesnorene ute. Det tok ikke lang tid for snoret ble stramt og vi halte inn forste fisk. Mens Ida sto og sveiva inn denne wahooan kom en hai og beit av halen paa den. Detta var ikke akkuratt som fisking paa svenner. Folte meg mer som han paa Extreme Fishing. Skippern lo og jeg syns detta bare var helt raatt! Noen minutter senere dro jeg opp en Barracuda og like etter det fikk vi en hai. Med haiblod over hele buska sitter vi naa og venter paa at det skal bli middagstid. Vi har faatt laane et kjokken paa en restaurant og siden amerikaneren er kokk, blirre wahoo og vin til middag i dag.

Mote med Honduras

Vi satt ved elvebredden i Rio Dulce og lurte paa hva vi skulle gjore dagen etter. Da kom jeg paa denne glimrende ideen, hvorfor ikke dra til Honduras? Kunnskap om dette landet hadde vi ikke, men dra dit ville vi. Om vi ville dra for aa faa stempel i passet eller om det var for aa se landet var litt usikkert. Men humpende satt vi i en buss mange timer dagen etter. Tela var vi paa vei til. Vi hadde sett for oss at dette var paradiset. Laidback vibe, sleepy place with beaches and seafood. M@ngo Cafe, cheap plasce to stay and a lot of backpackers end up here. Clean rooms with hot water. Her var planen rett os slett og coolen i en ukes tid. Bussturen var lang og morket falt paa. Tanken om at vi hadde kjort for langt streifet meg, men det ville da vaert hoyst merkverdig da jeg var 98% sikker paa at Tela var siste stopp. Jeg horte Ida kremte og sa lavt, Ina, jeg trur vi har sitti paa forlenge, det stod velkommen til La Ceiba paa skilte vi kjorte forbi. Det var da som soren, vi hadde passert "paradiset". Vi tusla vemodig av bussen og visste ikke hvor vi skulle gjore av oss.
Noen dager senere havnet vi ute paa Roatan, dykkeparadiset. Ikke at vi hadde planer om aa dykke, men snorkling hadde da vaert koselig. Postkortfine strender, strandbarer og et fantastisk korallrev. Ja for et paradis. Prisene var stive og vi fant fort ut at det var lite vi hadde raad til aa gjore. Glade var vi for at vi hadde hamstra fire baereposer med granola og melk for vi dro ut til denne oya. Valerie's ble stedet vi hadde raad til aa bo paa. A mad, ramshackle tumble of wooden rooms and dormitories which repels a lot of people. Med musebaesj og fullt av spindelved paa rommet vil jeg si at denne beskrivelsen i Lonely Planet boka stemmte bra. Den forste natta vaakna jeg kl 5 av vinden, som jeg trudde skulle rive av blikktaket som var over meg. Lyset hadde gaatt og jeg trudde hele huset skulle kollapse. Det aa da maatte kave seg frem til toalettet var lite morro. Noen dager senere knakk det ene trappetrinnet og jeg holdt nesten paa aa gaa gjennom taket. Kakkerlakker kom stott og stadig og forsynte seg av maen vaares og en karaokebar var vi saa heldig aa ha til nabo. Kveld etter kveld maatte vi holde at med dykkere fra hele verden som sang: Tell me more, tell me more, was it love with first sight. Tell me more, tell me more, did she put up a fight. Til tross for alt dette byr denne oya paa mange eventyr bare du er villig til aa kaste deg ut i det. Vi synger og danser som Jack Sparrow.