morsomt for de som var der

Svenske som begynnte aa lage braak utenfor et utested i Beijing: Det begynnte aa bli braak der saa jeg stakk...

Madeleine i Laos: Jeg kastet ikke opp! Det var en stor gulp eller en liten spy. Jeg manet den frem.

Jeg ruller over paa Martine i sovne: "Ina can you please moooove??" Grynt, "NAA SNAKKA DU ENGELSK TIL MEG!"

Treasa in Thailand: Ina Ina, you know the norwegian guy that looks like a man...

on my way to Vietnam

8/3-2010

Folte det var helt naturlig aa sette paa Red Hot Chili Peppers etter et nesten to ukers langt opphold i Kina. Saa naa sitter jeg her i et noksaa behagelig flysete og befinner meg vel aa merke ganske hoyt over bakken. Hvor mange feet er jeg usikker paa, men det foles hoyt. Det staar kinesiske tegn paa skjermen forran meg som er ment til aa informere de reisende. Men de regner kanskje ikke meg som en av dem. Jeg folger bare strommen, som maur i flokk. Setter meg naar de sitter, gaar naar de gaar, sniker naar de sniker. Saann maa det bare bli.
Noen kinesiske ord har jeg laert: hei, ikke, takk og jeg skjonner ikke. Dette kom jeg langt nok med. Derimot har jeg blirr noksaa god i svensk. Mitt svenske vokabular har utviklet seg noe enormt siden jeg ankom Beijing.
Kaffen jeg har faatt servert er full av sukker og melk, det er visst saann de gjor det her. Den gaar sakte men sikkert ned. Ser frem til aa mote Martine i morra. jabadabadoo=)

KINA

shopping!

litt saann kinesisk mat, dopplings

og her er gutta som dro meg med ut for aa traske rundt i Shanghai i timesvis i kulda:)

Vi spiste masse masse supersterk middag paa grafittibaren. Taarende randt!

Rock n roll, med spicy food

Ut paa tur paa den Kinesiske mur:)

Felix:)

"Emm, er du kineser eller er du utlending..? Du emm, snakker som en kineser men ser ut som en utlending...."

Beijing baby:)

Neimen, Kvikk Lunch..

Forbudte by

Camilla kjopte seg likegodt en potet.

flyplassen 24/2 - 2010

"shin sha shong, oa, vee, ting, ta, bu, sha dong" lod det hoyt i hoytaleren. Jeg var fullt opptatt med aa fotografere en amerikasnk avis med en normann paa da hoytaleren begynnte igjen. "sha, shing, so, bo, ting, bu.... Can Ina Karine Tandberg come to the gate please, for registration."
Jeg spratt opp i det samme jeg horte navnet mitt. Og som eneste "ikke kineser" kikket alle opp paa meg. Jess det er meg! Flaut flaut. Hadde mist 80 stirrende kinesere som fulgte hvert skritt jeg tok frem til skranka ved gaten.

ina drar til Kina

Med jordskjelv menes i utgangspunktet et plutselig brudd i jordskorpen av naturlig opprinnelse som er av en slik karakter at det sendes ut bølger i form av rystelser. Størrelsen på rystelsene varierer fra umerkelige til svært kraftige, og de vil også avta med avstand fra jordskjelvets sentrum.

Etter store planer om å dra tilbake til Honduras gikk alt i vasken. Flere jordskjelv har forekommet i karibien den siste måneden og forskere har sagt at platene rett og slett er ustabile. Jeg kan vel si at jordskjelv ikke er noe jeg ønsker å oppsøke. Har opplevd det en gang og det syns jeg faktisk er nok. Over en million jordskjelv rammer kloden hver eneste år, så sannslynligheten for å oppleve det er igjen kan man vel ikke kalle minimal. Men uansett, etter mye frem og tilbake kom jeg frem til å ikke dra tilbake til mitt fantastiske paradis i Honduras. Jeg skal for all del ikke legge all skyld på jordskjelvfaren, men det var en vesentlig grunn!

Magni er i India, Camilla bor i Beijing, Sunniva i Australia og Martine skal farte jorda rundt. D blir knaill;) Så nå flyr æ til Beijing og blir plukket opp på flyplassen av Camilla. Deretter tar vi alt som det kommer. Hiv og hoi til alle akterutseilte landkrabber!

Jordskjelv!

Alt rista som et helvete og jeg forstod ikke en døyt av hva som foregikk. Klokken var 3 på natta og det var bekmorkt i rommet. Det smallt og bråka, jeg forsøkte og reise meg opp og gå mot døren for å skru på lyset. Dette bar på en utfordring. Jeg måtte holde meg fast i sengen for å klare å stå på beina. Vifta hadde falt overende og den lå å slo og banka i gulvet. Jeg fikk dratt ut kontakten og alt ble med ett mer stille. Jeg var så forfjamsa og forstod svært lite av hva som hadde skjedd. Merkelig at drømmen var så virkelig! Jeg dro kjolen over hode og gikk ut i gangen. "Did something happend?" "Earthquake" sa den irske fyren ved siden av meg. I samme sekund begynnte jeg å skjelve som et helvete og forstod at det var ingen drøm. Alle gikk ut på verandaen og gatene ble fylt med folk. På det tidspunktet befant jeg meg i tredje etage i en bygning som tilhørte dykkerbutikken Deep Blue. Tanken å gå tilbake til senga var uaktuelt. Jeg løp ut til Parrots dive senter og prøvde å finne de andre. Noen hadde allerede fått panikk og løpt oppover i høyden. Gatene var fulle av mango og folk som snakka i telefon. Ei jenta kom bort til meg og lurte paa hvem som jobba paa dykkesenteret. Hu var likblek i ansiktet og sa at kjæresten hennes hadde ringt og fortalt at det var sendt ut tsunamivarsel! Jeg følte meg så liten og hjelpesløs som jeg aldri har følt tidligere. Alt falt sammen innvendig, og jeg bannet for meg selv hvorfor jeg utsatt den jævla flybilletten. Ut i båt eller opp i høyden, som ikke var spesielt høyt. Lokalbefolkningen begynnte å kjøre familie, venner med hunder og tepper opp i høyden på scooterene sine. Alt var et kaos og jeg trudde mer eller mindre at min siste time hadde kommet. Internett var nede, men vi hadde telefonkontakt med fastlandet som holdt oss oppdatert. Corinne og jeg stod oppåhverandre og viste ikke hva vi skulle gjore. Vi løp for å pusse tennene med samme tannbørte, hvorfor vet jeg ikke, men det var no så. Vi tok med oss laken og løp opp i "høyden"(25/30 meter). Barbent løp vi i de mørklagte gatene, om vi tråkket på glassskår eller skorpioner brydde jeg meg ikke døyten om. Alt jeg tenkte var: jeg vil IKKE dø og jeg har ikke mobiltelefon så jeg får ringt mamma. Vi var ca 10 venner som samla seg i huset til Aldred og Tatiana(eierene av dykkeseneret vi dykka på) Der fikk vi ligge på gulvet og se på tven. Når kommer tsunamien og hvor stor blir bølga? Jeg savnet mobiltelefon min veldig, kunne gjerne tenkt meg og brukt den nå. Jeg så for meg at alle hjemme satt forran tven og følgte med på hva som skjedde. Største jordskjelv i Mellom-Amerka noen sinne og tsunami varsel. Jeg så for meg tv-overskriftene og noen svært bekymrede foreldre. Men slik var det ikke. Ingen hjemme fikk med seg det som skjedde. Jordskjelv på 7.1 i Honduras - nei ingen hjemme fikk vite om det! Klokken begynnte å nærme seg 6 på morran og vi fikk en telefon at tsunami-varselen var trukket tilbake. I tre timer trudde jeg at jeg kom til å dø og så får jeg beskjeden om at jeg ikke skal oppleve en tsunami likevel. Har aldri følt meg så letta og glad noen gang! Vi smilte og klemte hendene hard mot hverandre.

De tre neste dagene rista hele øya, etterskjelv på etterskjelv. De var på langt nær så kraftige, og når det ikke var etterskjelv så rista jeg likevel. Skalv, en lett sjokktilstand. Var JÆVELIG!

Utila og livet på Parrots:)

alle elsker Parrots!

Hit drar vi for å spise fiskeburger!

Varmt!