legebesok

Det hele starter med kvalme, diare, litt feber og liten matlyst. Svak matforgiftning. Jeg tok tak i spanskboka og dro avgaarde til skolen. Tiltross for alle smerte i kroppen forsokte jeg aa sette paa smilebaandet. Alle muskelene i kroppen gikk med paa aa holde meg oppreist paa stolen forran laereren.
"Hvorfor er du saa tris? Savner du venninnen din? Hva er det som plager deg? Du er saa trist!"
Det var da som fader! Her karrer jeg meg avgaarede i en tuk-tuk for aa komme meg paa skolen. Informerer om at jeg ikke foler meg helt bra, men onsker likeveld aa gjennomfore undervisningen og saa maa jeg sitte og hore paa dette. Jeg betaler mannen for aa vaere spansk laerer, ikke psykolog. I en hoflig tone:
"Jeg er ikke trist, bare litt syk"
smiler og gir tegn til at jeg onsker aa forsette undervisningen. Etter noen faa minutter var det paan igjen fra hans side. Jeg kjente jeg ble mer og mer irritert og brukte alle kreftene i kroppen paa aa smile. Endelig var undervisningen over og jeg gikk hjem og la meg i sengen. Der ble jeg liggene resten av dagen og vri meg av smerte. Dagen etter var likedan, sporsmaal om hvorfor jeg var saa trist, jeg ble sur, men forsokte aa smile. Familebuddy'n min fikk store oyne da jeg fortalte om laerenen.
"BYTT"
Jeg gjorde saa, noe som ogsaa forte med at jeg maatte besvare en haug av spormaal. Hva skulle jeg si?: nei du skjonner, jeg liker ikke laereren saa godt fordi han heletiden paastaar at jeg er trist og ikke syk. En paastand som ikke forer til noen god kjemi. Han la ogsaa fram sine fremtidige planer om hvordan han har tenkt til aa romme fra Mexico til USA. Kompisen hans hadde hatt det saa lett fordi han hadde blir kjaereste med ei jente fra europa. Dream-on! Han la ut sitt forhold til alkohol, han kunne ikke drikke.
"Jeg er alkoholiker" Jassaaa.
Om hvor farlig det er i Guatemala og hvor mange som blir drept her hele tiden. Historier jeg rett og slett ikke syntes passet seg i en slik undervisningssammenheng.
"Nei du skjonner, jeg onsket heller aa studere om ettermiddagen og undersokte muligheten til aa faa en kvinnelig laerer."

Etter aa aa vridd meg i sengen i 4 dager tok jeg frem Lonely Planet, healthy travel for Central and South America. Det tok ikke lange tiden for jeg fant ut at jeg hadde alle symptomene paa Giardiasis. En encelled parasitt ved navn Giardia Lambia. Jeg leste det som var aa lese og forstod at jeg maatte kontakte lege. Crap! Orker ikke aa gaa ut av huset en gang til.
Det regnet og var morkt da familiefar i huset og jeg gikk i de smalegatene opp til byen for aa finne en lege. Ikke like lettvint som hjemme! Det ene legekontoret etter det andre var stengt. Jeg venta mer eller mindre paa aa deise i bakken av smertene i magen. Hvorfor er du saa trist? Jaevla laerer! Tilslutt kom vi frem til et legekontor som forsatt var aapent.
"¿Buenas tardes, como estas?"
Fader, han kan ikke engelsk!
Der satt jeg og provde aa forklare at jeg trudde at jeg hadde en encelled parasitt i magen paa spansk. Dette ble interessant. Etter hvert begynnte han aa klemme paa magen min og beklaget seg heletiden for at han maatte ta paa meg. Herregud, klem saa mye du vil bare du finner ut av hva som er galt.
"Du har en infeksjon! Du skal ta antibiotika i 5 dager saa blir du frisk. I tillegg skal du drikke dette og ta disse pillene ved navn ...... "
Avgaarde til apoteket for aa faa tak i alt dette jeg trengte. 1. apoteket var stengt. 2. ogsaa.... det 5. apoteket vi kom til ble vi sittene og vente paa en annen lege. For antibiotika'n jeg trengte hadde de ikke. Legen kom etter en stund som jeg oppfattet som en hel evighet.
"Ta disse pillene her, de skal nok gjore susen"
Jeg gikket paa han med store oyne og han nikket tilbake.
" 30 Q"
Jeg betalte og gikk.
Det ble et interessant mote med helsevesenet i Guatemala, og pillene gjorde susen.