Jordskjelv!

Alt rista som et helvete og jeg forstod ikke en døyt av hva som foregikk. Klokken var 3 på natta og det var bekmorkt i rommet. Det smallt og bråka, jeg forsøkte og reise meg opp og gå mot døren for å skru på lyset. Dette bar på en utfordring. Jeg måtte holde meg fast i sengen for å klare å stå på beina. Vifta hadde falt overende og den lå å slo og banka i gulvet. Jeg fikk dratt ut kontakten og alt ble med ett mer stille. Jeg var så forfjamsa og forstod svært lite av hva som hadde skjedd. Merkelig at drømmen var så virkelig! Jeg dro kjolen over hode og gikk ut i gangen. "Did something happend?" "Earthquake" sa den irske fyren ved siden av meg. I samme sekund begynnte jeg å skjelve som et helvete og forstod at det var ingen drøm. Alle gikk ut på verandaen og gatene ble fylt med folk. På det tidspunktet befant jeg meg i tredje etage i en bygning som tilhørte dykkerbutikken Deep Blue. Tanken å gå tilbake til senga var uaktuelt. Jeg løp ut til Parrots dive senter og prøvde å finne de andre. Noen hadde allerede fått panikk og løpt oppover i høyden. Gatene var fulle av mango og folk som snakka i telefon. Ei jenta kom bort til meg og lurte paa hvem som jobba paa dykkesenteret. Hu var likblek i ansiktet og sa at kjæresten hennes hadde ringt og fortalt at det var sendt ut tsunamivarsel! Jeg følte meg så liten og hjelpesløs som jeg aldri har følt tidligere. Alt falt sammen innvendig, og jeg bannet for meg selv hvorfor jeg utsatt den jævla flybilletten. Ut i båt eller opp i høyden, som ikke var spesielt høyt. Lokalbefolkningen begynnte å kjøre familie, venner med hunder og tepper opp i høyden på scooterene sine. Alt var et kaos og jeg trudde mer eller mindre at min siste time hadde kommet. Internett var nede, men vi hadde telefonkontakt med fastlandet som holdt oss oppdatert. Corinne og jeg stod oppåhverandre og viste ikke hva vi skulle gjore. Vi løp for å pusse tennene med samme tannbørte, hvorfor vet jeg ikke, men det var no så. Vi tok med oss laken og løp opp i "høyden"(25/30 meter). Barbent løp vi i de mørklagte gatene, om vi tråkket på glassskår eller skorpioner brydde jeg meg ikke døyten om. Alt jeg tenkte var: jeg vil IKKE dø og jeg har ikke mobiltelefon så jeg får ringt mamma. Vi var ca 10 venner som samla seg i huset til Aldred og Tatiana(eierene av dykkeseneret vi dykka på) Der fikk vi ligge på gulvet og se på tven. Når kommer tsunamien og hvor stor blir bølga? Jeg savnet mobiltelefon min veldig, kunne gjerne tenkt meg og brukt den nå. Jeg så for meg at alle hjemme satt forran tven og følgte med på hva som skjedde. Største jordskjelv i Mellom-Amerka noen sinne og tsunami varsel. Jeg så for meg tv-overskriftene og noen svært bekymrede foreldre. Men slik var det ikke. Ingen hjemme fikk med seg det som skjedde. Jordskjelv på 7.1 i Honduras - nei ingen hjemme fikk vite om det! Klokken begynnte å nærme seg 6 på morran og vi fikk en telefon at tsunami-varselen var trukket tilbake. I tre timer trudde jeg at jeg kom til å dø og så får jeg beskjeden om at jeg ikke skal oppleve en tsunami likevel. Har aldri følt meg så letta og glad noen gang! Vi smilte og klemte hendene hard mot hverandre.

De tre neste dagene rista hele øya, etterskjelv på etterskjelv. De var på langt nær så kraftige, og når det ikke var etterskjelv så rista jeg likevel. Skalv, en lett sjokktilstand. Var JÆVELIG!

Utila og livet på Parrots:)

alle elsker Parrots!

Hit drar vi for å spise fiskeburger!

Varmt!

Landkrabbe

Landkrabbe var fra gammelt av sjøulkens noe nedsettende navn på en person som ikke hadde sjømannskap i seg. I følge denne tankegangen, ville landkrabben kunne bli sjøsyk når skuta la fra kai, og være sikker på at verdens undergang var nær når vindstyrken passerte stiv kuling. Men det har jeg også slik at det finnes krabber som foretrekker å være på land istedenfor i vann. Krabbe er en gruppe tifotkreps. De har to sakseklør og fire par føtter til gange. Nå har det seg sånn at en av disse krabbene var inne på rommet mitt her om dagen. Tanken slo meg at den kunne finne på å krype opp i sengen min min mens jeg sov, så jeg bestemte meg for å få den ut. Med en vannflaske i den en hånden og en t-skjorte i den andre var jeg klar. Vannflasken var der mest for min egen sikkerhet mens jeg brukte t-skjorta til å skyve krabben forsiktig avgårde. Wikipedia informerer ikke om hvor stor hjernekapasitet en krabbe har, men den handlet på samme måte som jeg ville ha gjort i en slik situasjon, gjemte seg. Gjemmestedet var bak en svær kiste som var ment til at jeg kunne låse inn verdisakene mine i. Jeg stod og ventet på at krabben skulle krabbe ut på den andre siden, noe som ikke skjedde. På et tidspunkt fant jeg det hele komisk der jeg sto med en vannflaske i den ene hånden og en t-skjorte i den andre, kampklar. Det var krabbe det var snakk om, riktig nok kan krabber bli opp til 30 cm lang, men denne var vel 4,4 cm. Jeg begynnte å skyve forsiktig på kisten så jeg kunne komme til bak, men ingen krabbe var å se. Jasså krabbelars, hvor er du nå? Løftet på kisten, knas, søren håper alt står bra til med den. Med t-skorta fikk jeg nå dyttet krabben ned i en bøtte jeg hadde klar. Skyldfolelsen kom over meg med den samme jeg oppdaget at den ene armen var borte. Uff det var ikke meningen. Ut med krabben og oppdrag utfort, krabben var fri. Den rørte seg ikke. Prike borti den med et bambusstrå. Ingen reaksjon. Hvorfor lot jeg den ikke bare være? På det tidspukntet sto jeg ovenfor et vannskelig valg. Tråkke på den og forsikre meg om at den var ordentlig død, eller gå. Jeg klarte ikke, tenk om den bare trengte litt tid til slappe av på.
Dagen etter var ikke krabben på samme sted som jeg forlot den dagen før. Godtroene så koser den seg i buskene på nåværende tidspunkt.
Den siste tiden har jeg støtt på flere krabber, noen så store at jeg så for meg det herremåltidet.
Krabber er rik på E-vitaminer og E-vitaminer kommer alltid godt med. Snakket med lokalbefolkningen forsto raskt at man ikke kan spise krabbene.
"De er som rotter"
Krabbene er store og ser i og for seg fine ut, men de lever av søppel, noe som fører til at kvaliteten på kjøttet ikke er særlig å skryte av. Så da får de kose seg og løpe sidelengs i det fri.

legebesok

Det hele starter med kvalme, diare, litt feber og liten matlyst. Svak matforgiftning. Jeg tok tak i spanskboka og dro avgaarde til skolen. Tiltross for alle smerte i kroppen forsokte jeg aa sette paa smilebaandet. Alle muskelene i kroppen gikk med paa aa holde meg oppreist paa stolen forran laereren.
"Hvorfor er du saa tris? Savner du venninnen din? Hva er det som plager deg? Du er saa trist!"
Det var da som fader! Her karrer jeg meg avgaarede i en tuk-tuk for aa komme meg paa skolen. Informerer om at jeg ikke foler meg helt bra, men onsker likeveld aa gjennomfore undervisningen og saa maa jeg sitte og hore paa dette. Jeg betaler mannen for aa vaere spansk laerer, ikke psykolog. I en hoflig tone:
"Jeg er ikke trist, bare litt syk"
smiler og gir tegn til at jeg onsker aa forsette undervisningen. Etter noen faa minutter var det paan igjen fra hans side. Jeg kjente jeg ble mer og mer irritert og brukte alle kreftene i kroppen paa aa smile. Endelig var undervisningen over og jeg gikk hjem og la meg i sengen. Der ble jeg liggene resten av dagen og vri meg av smerte. Dagen etter var likedan, sporsmaal om hvorfor jeg var saa trist, jeg ble sur, men forsokte aa smile. Familebuddy'n min fikk store oyne da jeg fortalte om laerenen.
"BYTT"
Jeg gjorde saa, noe som ogsaa forte med at jeg maatte besvare en haug av spormaal. Hva skulle jeg si?: nei du skjonner, jeg liker ikke laereren saa godt fordi han heletiden paastaar at jeg er trist og ikke syk. En paastand som ikke forer til noen god kjemi. Han la ogsaa fram sine fremtidige planer om hvordan han har tenkt til aa romme fra Mexico til USA. Kompisen hans hadde hatt det saa lett fordi han hadde blir kjaereste med ei jente fra europa. Dream-on! Han la ut sitt forhold til alkohol, han kunne ikke drikke.
"Jeg er alkoholiker" Jassaaa.
Om hvor farlig det er i Guatemala og hvor mange som blir drept her hele tiden. Historier jeg rett og slett ikke syntes passet seg i en slik undervisningssammenheng.
"Nei du skjonner, jeg onsket heller aa studere om ettermiddagen og undersokte muligheten til aa faa en kvinnelig laerer."

Etter aa aa vridd meg i sengen i 4 dager tok jeg frem Lonely Planet, healthy travel for Central and South America. Det tok ikke lange tiden for jeg fant ut at jeg hadde alle symptomene paa Giardiasis. En encelled parasitt ved navn Giardia Lambia. Jeg leste det som var aa lese og forstod at jeg maatte kontakte lege. Crap! Orker ikke aa gaa ut av huset en gang til.
Det regnet og var morkt da familiefar i huset og jeg gikk i de smalegatene opp til byen for aa finne en lege. Ikke like lettvint som hjemme! Det ene legekontoret etter det andre var stengt. Jeg venta mer eller mindre paa aa deise i bakken av smertene i magen. Hvorfor er du saa trist? Jaevla laerer! Tilslutt kom vi frem til et legekontor som forsatt var aapent.
"¿Buenas tardes, como estas?"
Fader, han kan ikke engelsk!
Der satt jeg og provde aa forklare at jeg trudde at jeg hadde en encelled parasitt i magen paa spansk. Dette ble interessant. Etter hvert begynnte han aa klemme paa magen min og beklaget seg heletiden for at han maatte ta paa meg. Herregud, klem saa mye du vil bare du finner ut av hva som er galt.
"Du har en infeksjon! Du skal ta antibiotika i 5 dager saa blir du frisk. I tillegg skal du drikke dette og ta disse pillene ved navn ...... "
Avgaarde til apoteket for aa faa tak i alt dette jeg trengte. 1. apoteket var stengt. 2. ogsaa.... det 5. apoteket vi kom til ble vi sittene og vente paa en annen lege. For antibiotika'n jeg trengte hadde de ikke. Legen kom etter en stund som jeg oppfattet som en hel evighet.
"Ta disse pillene her, de skal nok gjore susen"
Jeg gikket paa han med store oyne og han nikket tilbake.
" 30 Q"
Jeg betalte og gikk.
Det ble et interessant mote med helsevesenet i Guatemala, og pillene gjorde susen.

¡HEI!

Hei, hva heter du?
Jeg heter det, hva heter du?
Jeg heter det, hvor gammel er du?
Jeg er saa saa gammel, hva med deg?
Jeg er saa gammel, hvor lenge skal du vaere her?
Jeg skal vaere her saa saa lenge, hvor lenge skal du vaere her?
Jeg skal vaere her til da, hvor har du hvert for?
Jeg har vaert der, der, der, der, der, der, der, der, der, der og der, hva med deg?
Jeg har ogsaa vaert der, der der og der, i tillegg har jeg vaert der, der, der, der, der, der og der. Hvor skal du reise videre?
Har plander om aa dra dit, dit, dit, dit, dit, dit, dit, dit og dit. Du da?
Jeg skal dit, dit, dit, dit igjen og saa dit og videre dit, dit, dit og dit.

Etter aa ha hatt denne sammtalen gang paa gang, blir man etterhvert lei. Derfor spor jeg ikke lenger, hvor folk har vaert og hva de likte best osv. man blir jo aldri ferdig en slik sammtale. Dessuten er det gorr uinteressant! Maa inromme at Ida og jeg har levd et meget asoaialt liv de siste maanedenen noe som har vaert svaert behagelig! Har ikke orka og snakke med andre, for vi hadde det saa fint vi to:) Mye mer interessant aa snakke med Ida enn noen andre rare folk. Hu er da rar nok hu;) Men naa er jeg nodt til aa omgaas med andre mennesker naa som Ida har forlatt meg. Ida jeg savner deg! Kom tilbake! Naa maa jeg pluttselig vaere sosial..

Vulkan

På vei opp vulkanen!

.

Loper og hopper i vulkanskråningen!

Slik så skoene ut etter å ha lopt i lavagrus.

.

Lavan fossa ned.

verden

Vi farter rundt fra sted til sted
mye morro og rart å se
vi har annkommet Guatemala for tredje gang
for vi blir rastløse av å være i et land

Vi har lest mye i Ringenes Herre
og synet blir bare verre og verre
det er ikke på grunn av formye lesing
men malariatablettbivirkning

Vi har ikke begynt å hallisunere om drager
men vi får ikke mer morro enn det vi lager
derfor løper vi rundt i vår egen fantasiverden
med Jack Sparrow, Frodo og Skrue Mc Duck med på ferden

Nå har vi sett samme grinefilm to ganger
og hovedrollen dør ikke av giftige slanger
det er en maneit som tar livet av Will Smith
og 7 Pounds heter'n gitt

Nå er vi lei av reggeaton
for vi syns sangene er helt bånn
men vi har oppdaget en jødemann
og han lager bra sanger han

Hunden på hostelet liker å sove på sakkosekken
den er så søt at vi vil ta den med i sekken
med sløyfe i håret rød og grønn
syns vi den er kjempe skønn

Let´s go sailing

"Let´s go sailing" med Las Sirenas frista oss veldig etter mye farting fra land til land her i mellom-amerika. "Nyt livet på en seilbåt i en uke" Topp, dette ville vi og det tok ikke lange tia for vi meldte oss på.
Vi fant fort ut at skipperen foretrakk motor fremfor å seile, tanken streifet meg dag en at han kanskje ikke kunne seile i det hele tatt. Noe som visste seg å vaere rett. Mye motor ble brukt mens fokka sto å blafra på vei ut til Beliz. Bommen var bunnet fast i en "klessnor" og den kunne vi selvfoleglig ikke losne. Og når en jente prover å forklare noe til en mann her, så blir de bare sure.

Men til tross for lite seiling så hadde vi en fantastisk uke på sjon! =) Tilsammen var vi 11 mennesker som lå som på dekk hver dag. Vi fiska, snorka, bada og leste masse i Lord Of The Rings. Traska ruindt på en ode oy i Beliz og lekte Ariel i sjon. Vi fikk servet fantastisk god mat og mye frukt. Detta var topp! =)

Klokka fire paa natta

Klokka var 4 paa natta, og som vanlig laa jeg og sov og dromte sott paa den tid. Ida var midt inne i en drom om bokbytting, lever 1 og faa 3, da vi begge halvvaaknet av et brak paa dora. Braket gjentokk seg og i en halvvaaken tilstand kunne jeg ikke fatte og begripe hva som foregikk. Et sekund senere smalt dora opp med en brakk og inn kom en skikkelse av en mann inn paa rommet. Han kom mer eller mindre ramlende inn. Jeg satt meg opp i sengen og kikket paa denne mannen som i neste sekund sto med rompa i vaeret og romesterte i en sekk som stod paa innsiden av dora. Jeg kikket bort paa Ida og tilbake paa mannen. Det tok litt tid for jeg sa "Seamus, is that you?" "Yes, Iam so sorry, Iam so sorry" Deretter tok han datamaskinen og gikk ut. Vi kikka paa hverandre. Hva fader var det som skjedde???

Seamus er vel og merke en trivelg fyr fra Irland som vi hadde blitt kjent med. Han skulle oppbevare sekken sin paa rommet vaares for natten, men at han skulle slaa inn dora kl 4 paa natta saa laasen foyk til alle kanter, var vi ikke forbredt paa. Saa etter den dagen fikk vi ikke laast dora mer paa Roatan. Til vaares fordel fikk vi laane datamaskinen hans hele dagen etter. Med over 200 filmer og internett koste vi oss, mens Seamus gikk rundt aa beklaga seg i flere dager senere.

extreme fishing

I morket gikk vi rundt paa stranda og leta etter en mann med baat og fiskestang. Jeg ville fiske og jeg var ikke interessert i aa betale 400 dollar som er vanlig pris paa denne oya for en halv dag med fisking. I morket kom en rastafarie mot oss og han kom med det samme tilbudet, 400 dollar. Jeg ble svaert stolt da jeg klarte og prute denne prisen ned til 60! Saa da var det aa staa opp kl 5 paa morran og dra til sjos. En rastafarie, en amerikaner, en ire og oss sto fra norge satt kursen mot horrisonten med fiskesnorene ute. Det tok ikke lang tid for snoret ble stramt og vi halte inn forste fisk. Mens Ida sto og sveiva inn denne wahooan kom en hai og beit av halen paa den. Detta var ikke akkuratt som fisking paa svenner. Folte meg mer som han paa Extreme Fishing. Skippern lo og jeg syns detta bare var helt raatt! Noen minutter senere dro jeg opp en Barracuda og like etter det fikk vi en hai. Med haiblod over hele buska sitter vi naa og venter paa at det skal bli middagstid. Vi har faatt laane et kjokken paa en restaurant og siden amerikaneren er kokk, blirre wahoo og vin til middag i dag.

Mote med Honduras

Vi satt ved elvebredden i Rio Dulce og lurte paa hva vi skulle gjore dagen etter. Da kom jeg paa denne glimrende ideen, hvorfor ikke dra til Honduras? Kunnskap om dette landet hadde vi ikke, men dra dit ville vi. Om vi ville dra for aa faa stempel i passet eller om det var for aa se landet var litt usikkert. Men humpende satt vi i en buss mange timer dagen etter. Tela var vi paa vei til. Vi hadde sett for oss at dette var paradiset. Laidback vibe, sleepy place with beaches and seafood. M@ngo Cafe, cheap plasce to stay and a lot of backpackers end up here. Clean rooms with hot water. Her var planen rett os slett og coolen i en ukes tid. Bussturen var lang og morket falt paa. Tanken om at vi hadde kjort for langt streifet meg, men det ville da vaert hoyst merkverdig da jeg var 98% sikker paa at Tela var siste stopp. Jeg horte Ida kremte og sa lavt, Ina, jeg trur vi har sitti paa forlenge, det stod velkommen til La Ceiba paa skilte vi kjorte forbi. Det var da som soren, vi hadde passert "paradiset". Vi tusla vemodig av bussen og visste ikke hvor vi skulle gjore av oss.
Noen dager senere havnet vi ute paa Roatan, dykkeparadiset. Ikke at vi hadde planer om aa dykke, men snorkling hadde da vaert koselig. Postkortfine strender, strandbarer og et fantastisk korallrev. Ja for et paradis. Prisene var stive og vi fant fort ut at det var lite vi hadde raad til aa gjore. Glade var vi for at vi hadde hamstra fire baereposer med granola og melk for vi dro ut til denne oya. Valerie's ble stedet vi hadde raad til aa bo paa. A mad, ramshackle tumble of wooden rooms and dormitories which repels a lot of people. Med musebaesj og fullt av spindelved paa rommet vil jeg si at denne beskrivelsen i Lonely Planet boka stemmte bra. Den forste natta vaakna jeg kl 5 av vinden, som jeg trudde skulle rive av blikktaket som var over meg. Lyset hadde gaatt og jeg trudde hele huset skulle kollapse. Det aa da maatte kave seg frem til toalettet var lite morro. Noen dager senere knakk det ene trappetrinnet og jeg holdt nesten paa aa gaa gjennom taket. Kakkerlakker kom stott og stadig og forsynte seg av maen vaares og en karaokebar var vi saa heldig aa ha til nabo. Kveld etter kveld maatte vi holde at med dykkere fra hele verden som sang: Tell me more, tell me more, was it love with first sight. Tell me more, tell me more, did she put up a fight. Til tross for alt dette byr denne oya paa mange eventyr bare du er villig til aa kaste deg ut i det. Vi synger og danser som Jack Sparrow.

Jungel

Sploosj, svss, splat sa det da jeg satt paa verandaen dypt konsentrert og leste om Thor Heyerdals ekspedisjon paa Paaskeoya. Denne sploosj, svss, splat lyden fikk meg til aa vende hodet 180 grader rett opp. Der satt det en ape og gjorde fra seg, og jeg var svaert glad for at verandaen hadde tak. Apen var svart og korthaaret, saa ren og pen ut i pelsen og den var ikke alene. Hele slekta var med, baade store og smaa. Jeg lukket boka sammen og la meg paa ryggen selvom Thor Heyerdal hadde faatt enda en steinfigur av Lazarus. Saa der var jeg blitt plassert midt i Animal Planet, med hele jungelen over meg. Kolibrier floy omkring og firfirsler var det ikke faa av. Apene lekte og tiden gikk. Etterhvert oppdaget jeg noe som lignet mistenkelig paa en slange, noe jeg hadde fryktet for aa se det siste dognet. Den beveget seg rundt i et langsomt tempo i disse jungelgreinene. Jeg ropte paa Ida for hjelp, men hun laa og sov innenfor myggnettingen, saa der laa jeg alene i jungelen med alle disse jungeldyrene rundt meg. Helt paa engenhaand maatte jeg kjempe mot slanger og gorillaer. Etterhvert kom det fem krokodiller som provde aa spise meg. Det ble en dramatisk kamp om liv og dod og jeg slang meg i lianene over elva for aa redde meg selv. Det var kanskje ikke saa dramatisk, for denne ¨slangen¨ viste seg aa vaere halen til en ogle, ca 2 meter lang. Ganske tofft! Hvertfall naar disse apene satt i gang med aa brole for fullt, broleaper.
Dette hendte i Palenque i Mexico, naa har vi forflyttet oss til Guatemala. Fortsatt jungel!

Mayaruinene i Tikal, hovedstaden i Mayariket.

San Cristobal

"I love you my family" sa frenchie etter den tredje dagen rundt baalet paa Backpackers Hostel. Her satt vi kveld etter kveld, tett rundt baalet og provde aa holde varmen i denne bitende kulda. Frenchie hadde rett, vi ble som en liten familie som tok vare paa hverandre og utviklet en ny type humor. " In Norway we have to types of colours, yellow and blue, yellow 5, yello 50, blue -50 blue -41"
Salsakurs, matlaging, kortspilling og mye baalbrenning bestod denne uka av.

Theresa:
-"Herregud, harru ikke klina i dag? om jeg hadde hatt noen aa kline med saa hadde jeg kina hele tia, klining er digg"

Forvilla svenske(som dro dag en, men skapte mye latter):

-Its stupid to pay, when you can steal som others wristband at Roskilde

-I think Bob Dylan has som problems whith is back, he must be at least over 30.

-How old are you? "24, and you?" 20. "Oh great, I have been there once".

-He stabbed his friend with a knife in his back, while he was in the shower, and then he cut him into pieces and kept him in the fridge, and that´s not legal in Norway.

HERMANAS

Den siste maaneden har Ida Pauline og jeg gjentatte ganger, til vaar forundring, faatt sporsmaal om vi er sostre. Dere ser saa like ut, dere har saa like navn, oynene deres er helt identiske selvom dine er blaa og hennes er gronne, hvem av dere er eldst, har dere flere sosken? osv..
Av og til forunderer det meg at Camilla og Ruth Cecilie i det hele tatt har klart aa holde styr paa hvem som er hvem, siden vi er saa like.
Men det er ikke rart at mexicanerene gaar i surr, for naa har vi kjopt oss like hatter, like solbriller og i dag har vi farget haaret i samme farge og vi har tissa i kor. Dette i kombinasjon med nesten like navn, gjor oss mer eller mindre til eneggede tvillinger.

mexicanitas

Mexico City

Her i Mexico kliner alle hele tiden overalt, til og med med lyktestolper. Den ene foten rundt lyktestolpa og tunga slikkende oppover metallet. Vi fordriver desverre ikke tiden til klining, til tross for at det er mange kjekke mexicanere. Mye rock'n'roll her, tru det eller ei. Vi bedriver derimot tiden til aa vaere turister. Farter rundt paa turistbusser og museer i hytt og pine.

Vi syns at Mexico City er en svaert moderne by, med overaskende mange traer. Vi liker oss meget godt her og har bestemt oss for aa bli til vi ikke gidder mer. Mexico er morro! =)

I huset til Frida Kahlo

-det var morro-

JAMAICA

31.01.09

Jamaica er en oy som befinner seg et sted i karibien. Folket paa denne oya er rett og slett litt merkelige og kan sammenlignes med en del av sjoroverene i Pirates og the Caribbean. Inntaket av illegale stoffer er ekstremt hoy bland te innfodte. De gaar paa stranda og markedsforer sopp paa samme maate som de markedsforer bananer og kokos. I restaurantene staar hasj brownies paa menyen og taxisjaaforen tar stoppepauser saa han faar foyka litt. Alkohol gaar ogsaa fint naar du kjorer bil bare du ikke drikker formye.
Midt oppe i alt dette prover politiet alt de kan aa ta turister, slik at de tjener penger. Politiet kan finne paa aa legge hasj i baggen din for aa saa botelegge deg. Helt paa tryne!
Jamaicanerene snakker svaert mye om respekt. Naar vi sa at vi ikke ville ha hasj fikk vi tilbake: "har du ikke respekt for Jamaica", "respekterer du ikke rasta" osv.
Ellers snakker Jamaicanerene mye om Bob Marley, rasta og alt er selvfolgelig "no problem". Etter hver setning la de til "ja man, ja man".
Paa standa var se svaert masete, helt til vi fant ut av hvordan vi skulle forholde oss til dem.
Vi har faatt mange trivelige venner paa Roots Bamboo, der vi bodde litt over en uke. Noen rarere etter den andre=)

" I like you, I feel, you know, I respect you, you are a great girl, you know"

Her er noen sitater fra Alex og baatmannen:

-Navelen din gaar lant innover.

-Taerne dine gaar oppover, dine gaar nedover og hennes gaar rett frem. Noen ganger naar jeg ser paa folks fotter har de seks taer.

-Klipper du noen gang haaret paa armene dine? herifta ser det ut som kyllingfjaer.

-Jeg husker ikke hva jeg studerer. Hvor var dere fra igjen?
Norge.
Jeg studerer norsk, og jeg fant det nettopp ut.

Jamaica er en svaert frodig oy, med nydelige strender og krystallklart vann. Fantastisk avslappende plass aa oppbeholde seg paa. Farlige dyr er det svaert faa av, baade paa land og i vann. Klatre i fosser er en turistattraksjon og om du vil svomme med hai er det mulighet for det aa.

Negril er en knallplass aa vaere paa. Men naa har vi forstaatt at vi har vaert her litt forlenge naa som vi har begynnt aa unngaa folk, saa naa drar vi til Mexico=)

Ida Pauline & Ina Karines dikt!

Naa er vi paa Jamaica
og vi har ikke haika
For her er det farlig
og vi maa vaere varlig

Vi bor i ei hytte paa sranda
og tenner baal i sanda
Da faar vi mange venner
med og uten tenner(faktisk sant)

Temperaturen paa Jamaica er veldig hoy
og stott og stadig kommer det en regnboy
Da er det godt med veranda og tak
saa vi kan kose oss med bok og romkak

Vi har vaert paa baattur i aelva
og det var ikke helt som danskeferga
Skippern sang reggae og var hoy
mens vi tok bilder og hadde det goy

Naa sitter vi og drikker ingefaerol
haaper magen ikke blir kroll
For i morra blir det strandvaer
og sand mellom taer

Naa har vi lakka neglene
og det har ikke sneglene
men vi saa en krabbe
og det var alt vi hadde

Baattur i elva i Jamaica
det var morro!

I Havanna!

Hestetur paa Cuba
til en kulp i fjellet vi bada i!

Jamaica jazz & blues festival

Detta var morro gitt. Rastafarries overalt paa festival. Svaer scene med lys og musikk overalt. Ordentlig stemning og 10 ganger mer behagelig enn de skandinaviske. Ikke var det soppel som laa og flot rundt og det var heller ikke dritingse mennesker overalt. Olen var ikke i like stort fokus her. Merkelig nok skulle man trur at alle hadde bytta ut olen med royk, men saa ikke stort av det heller.
Overveldet var jeg d jeg saa toalettene paa denne festivalen. De var av samme type som hjemme, blaa smaa av plast som stod paa rekke og rad. Det som var arti var at det var folk overalt som viste oss til et toalett som var ledig og rent. Ja, de vasket toalettene etter hvert bruk. Saa det var ikkenoe dopapir som laa og flot rundt disse toalettene. Overaskende ree til ennhver tid. Naar man saa var ferdig var det svaere vasker med saape, der man fikk vasket hendende og naar man gikk ut fra toalettomraet sto det mennesker som gav oss papir, saa vi kune torke oss. Vi klarte ikke anne enn aa maape av dette systemet. For en luksus.
Banda var morro, og vi ble saerlig imponert over korgutta til Estelle. I takt sto de alle tre og dansa som bare det. Ashford & Simpson har sangen "soid as a rock", den ble saaklart byttet ut med "solid as Barrack". For en stemning. Her digger alle Obama.

Paa vei til Jamaica

Av en eller annen merkelig grunn ble vi plassert pa forste klasse til Jamaica. For en luksus. Maa si vi likte disse store setene og det aa slippe aa staa i ko. Var ikke mange paa 1. klasse. Oss og en dud til. Mange som gikk forbi kyssa paa denne duden, saa vi lurte svaert paa hvem han var. Senere fant vi ut at det var vokalisten i los van van, som vi senere var paa konsert med et par dager senere.

CUBA

Paa Cuba faar man ikke kjopt yoghurt etter kl 6, men rom faar man kjopt til alle dognets tider. Poser faar man ikke paa matbutikkern og dorvakta som sjekker kvitteringa naar du gaar ut kaster den paa gata etteraa ha sett paa den. Paa toalettene finner man skjeldent doring, papir, saape og vann. Stommen gaar i hytt aa pine og det er mye vann som ligger aa flyter i gatene som man ikke skal traakke paa. Sandbugs dukker opp ved solopgang og ved solnedgang og da skal man ikke oppholde seg paa stranden. Cubaere staar og koser seg i buskene naar vi ligger paa standen og de sier ikke s naar de snakker. Etter min mening er de vannskelig aa forstaa og de kan sammenlignes med dansker. De skjerer av skallet paa agurken for de spiser den og henger opp gardiner selvom det ikke er noen vindu bak. Dorhondtakene gaar oppover og de har to valuttaer noe som er svaert forvirrende. Motell og hotell finnes ikke, saa man bor i casa particular(hjemme hos privat personer) Damene bruker losnegler med monster paa og de fagrer haaret rodt eller bleker det gult. De har itj lov til aa slakte kyr pga sosialismen og banaer faar man ikke tak i fordi orkanen Gustav veltet alle banan traerne. Resirkuleringmuligheter er det ikke paa denne oya. All strom kommer fra olje som de kjoper og traktorene som finnes her ble importert paa 80tallet fra sovjetunionen. Naa faar de itj importert traktorer mer.

SPY

17.01.09
Vet ikke hvordan matforgiftning foregaar, men jeg er sikker paa at jeg har hatt det naa eller no enna verre. Kvelden begynner med en kvalme som brer seg rundt i kroppen. Dette finner jeg svaert ubehagelig saa jeg legger meg ned paa sengen og lukker oynene, i et desperat forsok paa aa dromme bort problemet. Denne tanken var for god og ble overkjort av den intense kvalmen som vokste og vokste i kroppen. Laa tilslutt i sengen og klarte ikke aa lee en finger.
Etter gjentatte forsok paa aa stikke fingeren ned i halsen, uten noen resultat, kjenner jeg at jeg blir mer og mer itritert. Jeg folte meg nesten dodene der jeg laa laa likblek og bannet over at jeg spiste denne hummersalaten med en ekkel majones et par timer tidligere. Kaja og Ida satt trostende rundt meg og provde aa komme med gode raad. Saa forklarer Ida at naar hun er kvalm saa pleier hun av og til aa snurre en gang rundt paa gulvet og saa faar henne spy. Med et spretter jeg opp og snurrer rundt paa gulvet i en heidundranes fart, ikke bare en gang men 5.

Skal si det fungerte.
Saa der hang jeg over doskaala og spydde som en foss. Har aldri sett maken til fart paa det som kom opp. I flere timer lop jeg frem og tilbake til toalettet, og jeg horte Ida og Kaja satt paa musikken paa full guffe hver gang jeg var paa do. Tilslutt var det ikke mulig aa faa opp mer. Varmen paa Cuba sorger for en konstant torste saa saan holdt jeg igang spyinga helt te morran.
I 3 tiden kom Ida romsterende inn fra det andre rommet der hun sov med Kaja. Jeg kastet henne rett paa dor igjen for onsker svaert lite at noen skulle gaa inn paa badet som var full av spy. Senere viser det seg at Ida satt paa toalettet med diare og spydde samtidig. Stakkars jente, da var hu ogsaa blitt daarlig. Hun kom og la seg inne hos meg saa vi byttet paa aa lope frem og tilbake til badet. Begge forsokte seg paa en liten dusj for aa faa bort litt av problemet som hadde festet seg til kroppene vaares. Dette foraarsaket at jeg hodt paa aa svime av og maatte lope til sengen og legge meg klissvaat.

Dagen etter bestod av aa ligge stille i sengen og snakke og le av nattens mareritt. Glade var vi begge to for at vi har jobbet paa sykehjem og var vant til denslags griserier.

Trinidad

Dod flue festet seg til puppen min da vi satt i en skranglete bil paa vei til Trinidad. Denne bilen hyra vi i et desperat forsok paa aa faa tak i en taxi. Taxiene og bussene prover aa robbe oss for penger saa vi fikk tak i en mer eller mindre pirat taxi for lokalfolket. Lykkelige var vi over at vi hadde spart over 900kr.
Enkle losninger med staaltraad fikk bilen til aa henge sammen mellom alt rustet. Stoynivaaet foraarsaket nesten tinitus paa oss alle. En biltur paa nesten 5 timer trengte forbredelser. For vi kunne kjore til Trinidad tok vi turen innom hans familie og fikk henta bensin og kylling til niste som han delte med oss. Trivelig fyr. Paa veien stakk han stott og stadig innom venner for aa veksla noen ord. Fikk folelsen av han han mer eller mindre viste oss frem. Ida fikk aeren av aa sitte i forsetet. Om politiet skulle dukke opp, maatte hun late som hun var kjaeresten og vi vennene. For dette var strengt tatt ikke lov for denne cubaneren som satt og gnagde paa kyllingen han hadde faatt av kona.

New York

juletreet paa rockefeller - ground zero -  times square - guggenheim museum - the museum of modern art - shopping - nyttaarsfeiring - massasje stoler - gule taxier - subway - jersey - to forsok paa aa komme opp i frihetsgudinnen - sentral park  og masse sushi

tryna

For forte gang har jeg opplevd av aa tryne paa gulvet pga at beinet mitt hadde sovna. Morro, ae lo og lo.

kjekk man paa subwayen

31.12.08

Kjekk mann utmerket seg saerdeles paa subwayen. Hedda og jeg smilte pent og snakket om vedkommenes beret og rene stil. Han var rett og slett litt for kjekk. Morro er det aa snakke om folk naar dem ikke forstaar. Tiden gikk og vi smilte og smilte.

Mannen som satt ved siden av Hedda hvisket til henne at fyren som satt rett ved siden av oss var

O'Malley i Greys Anatomy. Greys Anatomy!! Vi la merke til han kjekke med beret og ikke O'Malley. Var nok kjaeresten, forklarer hvorfor han var saa pen. Morro var det, og mye latter skapte det.

over atlanteren

27.12.08

Rode livsglade jenter fikk all min oppmerksomhet under forste flyreise. De skravla og var overalt. 16aaringer, Danmark, haandballkamp, var den forste tanken som slo meg. Jeg var sliten, trott og orket rett og slett ikke 30 rode jenter. Etter en kort dialog med meg selv lukket jeg oynene og sovnet allerede for flyet lettet. Det var svaert komfertabelt. Jeg vaaknet etter en doy time, og av kjedsomhet tok jeg initiativ til aa fore en samtale med den rode som satt ved min hoyre side. Hun var riktig nok tronder noe jeg allerede hadde lagt merke til da hun presterte aa rope ut: du kodde? til flyvertinnen da hun maatte ta fra henne bamsen. Hun informerte meg om at alle de rode skulle til frankrike og spille ishockey i VM. morro.

I sovne kom jeg meg inn paa neste fly.  Der var jeg saa heldig aa bli plassert mellom en middelaldrene homofil svenske og ei litta tynnei afroamerikaner som hadde passet 80. Der satt vi alle tre og koste oss i flysetene 2 timer for i det hele tatt flyet kunne ta av.  Motorfeil var aarsaken. Da vi ble informert om denne motorfeilen begynte damen som satt ved siden av afroamerikaneren som hadde passert 80, aa hyperventilere. Taarene randt nedover kinnet paa denne svensken. Allerede for vi hadde lettet hadde hun faatt i seg 3 vinflasker av flystorrelse. Afroamerikaneren var fra Manhatten og hadde feiret jul i Sverige. Hun var svaert trivelig og hadde mange likhetstrekk med andre som hadde passert 80. Idet vi lettet lurte hun paa hvor vi floy til. Jeg forklarte at vi skulle til New York, da brauta hun ut: Thats good, I live there. Under hele turen ble jeg sittene aa hjelpe afroamerikaneren med alt fra aa sette paa film, musikk, til aa skjere opp kyllingen. Helle melk i teen, som hun senere klarte og helle over meg. Gjentatte ganger spurte den middelaldrene homofile svensken om jeg reiste med denne afriamerikaneren. Paa et tidspunkt lurte jeg paa om jeg skulle legge over til engelsk. Saa der satt jeg og koste meg i flysetet.